Kollektivtransport i omstilling - Strategiske valg etter koronapandemien
- norheim1
- 23. mai
- 2 min lesing
Oppdatert: 26. mai
Forfattere: Bård Norheim og Kristine Wika Haraldsen
Delrapport: Mari Betanzo, Kristine Wika Haraldsen, Ingunn Ellis, Bård Norheim og Katrine Kjørstad
På oppdrag fra KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon har Asplan Viak, ved avdeling Urbanet Analyse, sett på de utfordringene som kollektivtransporten står overfor etter koronapandemien, og hvilken rolle kollektivtransporten kan spille for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken. Hovedproblemstillingen er om det må utvikles nye strategier for å nå nullvekstmålet og hvordan en samlet virkemiddelbruk kan bidra til et mer sosialt, klimavennlig og bærekraftig mobilitetstilbud.
Hovedfunn
1. Koronapandemien har endret folks reisevaner både på kort og lang sikt, både ved økt bruk av hjemmekontor og økt motstand mot trengsel på kollektivtransporten.
a. Samlet gir disse to effektene et intervall hvor vi kan forvente 10-15 prosent færre kollektivreiser i tiden fremover sammenliknet med før pandemien. Det tilsvarer 1 til 2 milliarder kroner i tapte billettinntekter.
b. En betydelig andel reiser er overføres fra kollektivtransport til bil. Samtidig vil hjemmekontor bidra til færre reiser og redusert bilbruk. Samlet har vi beregnet nedgangen i bilbruk fra 2 til 8 prosent.
2. Kollektivtransporten trenger omstillingsmidler for å unngå en negativ inntektsspiral som følge av passasjernedgangen
a. Hvis kollektivtransporten må dekke inntektstapet med økte takster eller redusert rutetilbud vil det gi ytterlige passasjerbortfall på totalt 12 prosent.
b. I tillegg vil den økende elbilandelen kunne føre til 4 prosent færre kollektivreiser på sikt
c. Totalt sett kan kollektivreiser bli redusert med ca. 30 prosent sammenliknet med før pandemien hvis det ikke settes i verk tiltak som motvirker nedgangen
3. Utfordringene for fremtidens kollektivtransport vil være å hente inn inntektstapet, møte et marked med flere av og til-brukere, ha større fokus på trengsel og kapasitet i transportsystemet, og være et konkurransedyktig alternativ til bilen i de største byområdene. Dette er en oppgave som må løses i felleskap mellom lokale og sentrale myndigheter.
a. Lokalt er det nødvending å se på potensialet for
i. mer målrettet bruk av takstene, for å utvikle produkter rettet mot av og til-brukerne, eller få flere til å reise utenfor rushtida
ii. Effektivisering av linjenettet gjennom stamlinjenett og full fremkommelighet som kan gi 10 til 20 prosent flere reisende
b. Sentralt er det nødvendig å utvikle nye finansieringsmodeller som gir kollektivtransporten i byene muligheter for å ta den nødvendige trafikkveksten framover:
i. Det bør etableres et passasjeravhengig tilskudd på 10 kr per ny passasjer, som premierer de byene som klarer å få flere reisende
ii. Staten bør sette som mål at det blir full fremkommelighet for kollektivtransporten i de største byområdene
iii. Det bør etableres gode måltall for rammebetingelser for bruk av bil i norske byområder og som kan danne grunnlag for insentiver som også inkluderer rammebetingelser for bil
iv. Det bør utvikles kontrakter og avtaleformer som inkluderer alle mobilitetsformer, som gir grunnlag for en bedre rolledeling mellom de miljøvennlige transportformene, mellom bil og kollektivtransport og som dekker hele reisen.
Comments